GENERELL ERNÆRING FOR HUND

GENERELL ERNÆRING FOR HUND

Et godt hundehold omfatter godt stell, tilstrekkelig mosjon, forebyggende vaksinering og ikke minst: best mulig ernæring gjennom alle livsstadier. En viss forståelse av hundens ernæringsbehov og litt om de ulike næringsstoffene vil være nyttig å vite som hundeeier.

Hunden er klassifisert som en “omnivor” eller en alteter, men med stor andel animalske råvarer i dietten. Dette gjenspeiles også i hundens tannsett og relativt korte fordøyelseskanal. Opprinnelig – eler før hunden ble domestisert – bestod kostholdet av byttedyr som i hovedsak består av proteiner og fett. Innvollene til byttedyrene ble også spist slik at hunden dermed til en viss grad er tilpasset fordøyelse av karbohydrater. Men fordøyelseskanalen til hunden er kort, o gdermed lite effektiv, slik at den må ha et konsentrert fôr med lett tilgjengelige næringsstoffer for å kunne dekke sitt behov for næringsstoffer.

Næringsstoffene

Et næringsstoff er et stoff som har en spesifikk funksjon i kroppen og bidrar til for eksempel vekst, vedlikehold av kroppsvev og helse. Næringsstoffene i fôret kan deles i energiholdige næringsstoffer, vitaminer og mineraler. De energiholdige næringsstoffene deles i tre grupper: proteiner, fett og karbohydrater. I tillegg kommer vann som det aller viktigste næringsstoffet. Hunden trenger energi til de ulike prosessene i kroppens stoffskifte, opprettholdelse av kroppsvarme og muskelaktivitet. En voksenhunds kropp består av ca 70% vann. Vann er det aller viktigste næringsstoffet og en hund kan ikke overleve mange dagene uten vann.

Energi

Hunden trenger energi til de ulike prosessene i kroppens stoffskifte, opprettholdelse av kroppsvarme og muskelaktivitet. Fôrets energiinnhold eller energiverdi for hunden, bestemmes av innholdet av protein, fett og karbohydrater og tilgjengeligheten eller fordøyeligheten av disse. Det finnes ingen nasjonal offisiell metode for beregning av et fôr sitt energiinnhold. Imidlertid benyttes nå mer og mer” Joule” som energienhet og” omsettelig energi” som energimål. Tidligere var det vanlig å bruke kalorier som energienhet, men nå blir mer vanlig å bruke Joule som energienhet. 1 kalori = 4,184 joule. Videre benyttes” omsettelig energi” i dag, mens det tidligere var vanlig å bruke både “bruttoenergi” og “fordøyelig energi” som måleparameter for energi.

Vann

En voksen hunds kropp består av ca 70 % vann. Vann er det aller viktigste næringsstoffet for alle pattedyr og en hund kan ikke overleve mange dagene uten vann. Hunden tilføres vann på tre ulike måter:
– Via mat
Tørrfôr inneholder mellom 6 – 10% vann, mens våtfôr (boksemat) inneholder 70-80 % vann.
– Metabolsk vann
Det dannes i forbindelse med oksidering av energiholdige næringsstoffer (protein, fett og karbohydrater). Oksygen kombineres med hydrogen som frigjøres som vann ved forbrenning av fett, karbohydrater og proteiner.
– Drikkevann
Det frivillige vannopptaket varierer mye avhengig av omgivelsenes temperatur, fôrtype (tørrfôr eller våtfôr), aktivitetsnivå osv. Hunden skal uansett alltid ha fri tilgang på friskt drikkevann.

En enkel kontroll på om hunden er dehydrert (mangler vann) er å løfte opp en hudfold på hundens rygg. Dersom hudfolden blir stående er det et tegn på at hunden dehydrert.

Proteinets betydning

Proteiner bygger opp og vedlikeholder kroppens celler, muskler, kjertler, kroppsvev osv. Protein må tilføres kroppen daglig for at kroppens behov til vedlikehold og vekst skal dekkes.
Proteinene er bygd opp av aminosyrer. Totalt kjenner en til ca. 22 aminosyrer. En del av aminosyrene kan omdannes i kroppen fra andre aminosyrer, men enkelte av aminosyrene kan ikke kroppen selv danne. Disse kalles for essensielle eller livsviktige aminosyrer. En kjenner til 10 – 12 såkalte livsviktige aminosyrer – og disse må tilføres hunden i riktige menger gjennom fôret.

Aminosyrer

De livsviktige aminosyrene er: Arginin, Histidin, Isoleusine, Leucine, Lysin, Methionin + Cystein, Fenylalanin + Tyrosin, Tryptofan, Treonin, Valin og Taurin (katt).
Disse er viktige for å oppnå normal vekst og utvikling hos hunder. Imidlertid er enkelt viktig i spesielle sammenhenger. For eksempel har Arginin en sentral rolle i forbindelse med omdanning av aminosyrer til energi i den såkalte ureasyklusen. Videre er aminosyrene methionin + cystein viktig for god pelsutvikling, samt fenylalanin + tyrosin for pigmentering og farge av pels.

Proteinenes kvalitet bestemmes først og fremst av innholdet av essensielle aminosyrer og hvor fordøyelig eller tilgjengelig disse er for hunden. Det hjelper ikke at fôret har et høyt proteininnhold dersom aminosyresammensetningen ikke er riktig balansert. Når proteinet har høy biologisk verdi (riktig aminosyresammensetning og høy fordøyelighet), kan totalproteinet i fôret legges på et lavere nivå for å dekke hundens behov.

Overskuddsprotein

Hunden ikke evne til å lagre overskuddsprotein. Derfor blir overskuddsprotein brukt direkte til energi eller omdannet til glykogen eller fett for energilagre. For mye protein og protein av dårlig kvalitet kan resultere i diaré, sterkt luktende urin og stor belastning på nyrer og urinveger.
Proteiner av animalsk opprinnelse har generelt høyere kvalitet enn vegetabilske proteiner fordi innholdet av essensielle aminosyrer er mer i samsvar med hundens behov.
Behovet for proteiner avhenger av fordøyeligheten og innholdet av essensielle aminosyrer (biologisk verdi). Innholdet av råprotein i fôret er vanligvis i størrelsesorden
20 – 35 % av tørrstoffinnholdet.

Fettets betydning

Fett har to viktige funksjoner: Fungere som energilager/skaffe energi til kroppens energikrevende prosesser og tilføre livsviktige fettsyrer. Det finnes mange ulike typer fett – men normalt snakker vi om triglyserider som er den mest vanlig. Denne formen for fett består av glyserol og tre fettsyrer. Fettsyrene kan ha ulik lengde og form og kan deles i ulike klasser som omega-3, omega-6 osv. Fett er det viktigste og mest konsentrerte energilageret i kroppen. I tillegg inngår ulike typer fett i mange stoffskifteprosesser og videre i cellestrukturer, forløpere til hormoner, bærer av fettløselige komponenter (eks. vitaminer) osv.

Det finnes flere typer fettsyrer: Mettede fettsyrer og umettede fettsyrer som igjen deles inn i flerumettede og enumettede fettsyrer avhengig av om det er en eller flere dobbeltbindinger på karbonkjeden. Videre har fettsyrenes lengde betydning for fordøyeligheten og dermed energiverdien. Hunden fordøyer fett godt – men en jevn fordeling av korte, mellomlange og lange fettsyrer synes å være mest gunstig.

Essensielle fettsyrer

Det har lenge vært enighet om at Linolsyre, Linolensyre og Arakidonsyre som alle er omega-6 fettsyrer, kan defineres som såkalte essensielle fettsyrer. I de senere år har imidlertid α-linolensyre (ALA) og ikke minst eicosapentaensyre (EPA) og docosaheksaensyre (DHA), også blitt klassifisert som essensielle fettsyrer. Videre har det blitt mye fokus på innholdet av omega-3 fettsyrer. Essensielle fettsyrer finnes naturlig i dyr, planter, alger, sopp og bakterier, men utgangspunktene linolsyre (18:2n-6) og α-linolensyre (18:3n-3) syntetiseres bare i planter.

For dyr, inkludert mennesker og hund er altså de to fettsyrene α-linolensyre og linolsyre de aller viktigste. Imidlertid er omdanninga av til de viktige fettsyrene EPA og DHA lite effektiv og svært variable mellom individer. Derfor er det aller sikreste å tilføre disse direkte via fôret. Dette kan aller enklest gjøres ved å tilsette marine oljer (eks. lakseolje).

Helseeffekter av EPA og DHA

Det er dokumentert at EPA og DHA virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer og er bra for kolesterolet hos mennesker. De hjelper også mot leddgikt da omega-3-fettsyrer lindrer smerter og reduserer stivhet i leddene.

Inntak av EPA og DHA i drektighetstida er viktige for utviklingen av hjernen, nervene og øynene hos fostrene (valpene). Enkelte forskere mener at et visst inntak av marine oljer i valpeperioden gir valpene bedre motoriske evner, økt intelligens og bedre sys.

Omega 3-fettsyrene EPA og DHA er viktige fettsyrer i cellemembranen i alle kroppens celler.  DHA er det spesielt mye av i nerveceller, hjernen og øyets netthinne. Bortsett fra fettvev, er hjernen det organet i kroppen som har høyest andel fett. Hjernen bruker DHA til viktige strukturer.

Forholdet mellom Omega-3 og Omega-6

Både vi mennesker og hunder trenger både omega-3- og omega-6-fettsyrer for å bevare god helse, og vi trenger å ha riktig mengde av disse fettsyrene. Det ideelle forholdet mellom omega-3- og omega-6 er 1: 5. Når det gjelder tilførsel av EPA og DHA finnes det ingen anbefalinger for hund, men for mennesker anbefales det i EU min. 0,25 gram pr. dag. Dette vil forebygge blant annet hjerte og karsykdommer.

Karbohydratenes rolle

Karbohydrater finnes hovedsakelig i planter og kan deles i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Monosakkarider er enkle sukkerforbindelser som for eksempel glukose, fruktose og galaktose. Glukose er det viktigste karbohydratet i kroppen. Glukose transporteres med blod og er den viktigste kilden for energimetabolisme i cellene og er svært viktig som energikilde for hjernen. Det vil si at alle dyr har et behov for karbohydratet glukose.


Disakkarider består av to monosakkarider – og eksempel på et disakkarid er laktose eller melkesukker. Valper kan fordøye melkesukker godt, men mister evnen til å spalte melkesukker med alderen. Store mengder med melkeprodukter til utvokste hunder kan føre til fordøyelsesforstyrrelser og diare.

Stivelse og fiber

Polysakkarider består av mange monosakkarider i mer eller mindre komplekse kjeder, og stivelse og fiber og/eller kostfiber er mest interessant i hundefôr. Stivelse spaltes lett i tynntarmen hos hunden, tas opp som glukose og er dermed en god energikilde. Fiber spaltes ikke i tynntarmen, men brytes ned mikrobielt i bakre tarmavsnitt. Samtidig frigjøres flyktige fettsyrer som er positivt for generell tarmhelse, reduksjon av lukt osv. De såkalte frukto-oligo-sakkaridene (FOS) virker positivt på etablering av gode bakteriekulturer som laktobaciller og bifidobakterier. Videre medvirker ulike fiberfraksjoner til å redusere passasjehastighet, øke muskelaktiviteten i fordøyelseskanalen og dermed bidra til generelt bedre fordøyelse.
Fôr som har et for høyt fiberinnhold vil passere raskt gjennom hundens tarm, det vil føre til at næringsopptaket blir mindre effektivt. I diett- og slankefôr benyttes større mengder med fiber slik at hunden oppnår metthetsfølelse samtidig som det bidrar til å senke energiinnholdet i fôret.

Vitaminenes påvirkning

Vitaminer er organiske stoff som er nødvendige for mange av hundens stoffskifteprosesser. Med unntak av noen få vitaminer som hunden kan syntetisere selv, må vitaminene tilføres i tilstrekkelige mengder via fôret. Generelt kan man si at vitaminer er viktige for vekst, hud, pels og et godt immunforsvar. Det er vanlig å dele vitaminene i fettløselige og vannløselige.

De fettløselige vitaminene er A, D, E og K vitamin. Fettrike fôr til aktive hunder må normalt ha et høyere innhold av fettløselige vitaminer, men for store mengder av vitamin A og D kan føre til forgiftninger. Vannløselige vitaminer omfatter en rekke B-vitaminer og vitamin C. De kan ikke lagres i kroppen, og et eventuelt overskudd skilles ut i urinen. Dermed er det ingen av disse vitaminene det er noen fare med for stort inntak av.

VitaminFunksjon i kroppenMangel/overforsyning
Vitamin A (retinol)Inngår i synspigmenter i øyet, viktig for normal celledeling, viktig for normal hud- og slimhinnehelse samt utvikling av bein og tennerMangel: Nattblindhet, Vekst og reproduksjonsforstyrrelser, hudinfeksjoner, tørr hud og dårlig hårvekst Overforsyning: Leverskader, beinlidelser
Vitamin DAbsorpsjon og omsetning av kalsium og fosfor, reabsorpsjon, syntetiseres i huden under påvirkning av sollysMangel: Sjelden, oftest pga ubalanse mellom kalsium og fosfor, deformasjoner av bein Overforsyning: forhøyet kalsiumnivå i blod, forkalkning av bløtvev
Vitamin EFysiologisk antioksidant, beskytte celler og vev mot oksidative skaderMangel: Reproduksjons – forstyrrelser og redusert immunforsvar, muskelsvinn Overforsyning: Ikke kjent
Vitamin KBetydning for normal blodkoaguleringMangel: Økt blod koagulering, anemi Overforsyning: Ikke kjent
   
Tiamin (B1)Metabolisme av energi og karbohydrater, syntese av fettMangel: Spisevegring, hjerteforstyrrelser, lammelser og ødem Overforsyning: Ikke kjent
Riboflavin (B2)Energi- og næringsstoff metabolismeMangel: Hudforandringer, flassing/tørr hud, stri pels, røyting og nerveforstyrrelser Overforsyning: Ikke kjent
NiacinMetabolisme av næringsstofferMangel: Blå tunge, stri pels, oppkast og hudforandringer Overforsyning: Ikke kjent
Pyridoksin (B6)Enzymsystemer som metaboliserer protein og aminosyrerMangel: Anemi, spisevegring og vekttap, oppkast, stri pels og håravfall Overforsyning: Ikke kjent
PantotensyreInngår i koenzym A, og dermed metabolisme av karbohydrater, fett og aminosyrerMangel: Spisevegring, vekttap, vekstforstyrrelser, håravfall og stri pels Overforsyning: Ikke kjent
Cyanocobalamin (B12)Protein og aminosyremetabolisme, folinsyre- og fettmetabolismeMangel: Anemi, diare, oppkast, stri pels og fettlever Overforsyning: Ikke kjent
FolinsyreDannelse av DNA, immunglobuliner og flere biokjemiske prosesserMangel: Redusert vekst, fordøyelsesforstyrrelser, håravfall, nedsatt fertilitet Overforsyning: Ikke kjent
BiotinMetabolisme av fett og aminosyrer, viktig for normal hud og pelsutviklingMangel: Håravfall, flassing, sprø klør Overforsyning: Ikke kjent
KolinViktig i cellemembraner, overføring nerveimpulser, aminosyremetabolismeMangel: Fettlever, redusert vekst Overforsyning: Ikke kjent
Vitamin CStimulering av immunforsvar; antistoffer og makrofager, Metabolisme av jern, antioksidativ effektMangel: Redusert immunforsvar, Overforsyning: Ikke kjent
Vitaminer, funksjon og symptomer ved mangel eller overforsyning

Mineraler

Mineraler er uorganiske stoff som er avgjørende for normal vekst, utvikling og vedlikehold av kroppen. Mineraler er viktig for beinbygningen, tenner, opprettholde væskebalanse (opprettholde osmotisk trykk), syre- base balansen, biokjemiske reaksjoner i kroppen og inngår i mange av kroppens hormoner. Mineralbehovet avhenger av hundens livsstadium og aktivitetsnivå.


Sånn som for vitaminene er balanseringen av mengden av de forskjellige mineralene svært viktig. For mye av et mineral kan føre til mangel av et annet, og overforsyning av enkelte kan også føre til forgiftning. Det er derfor svært viktig å se på alle mineralene i et fôr under ett og ikke bare enkeltvis.
Dersom inntaket av mineraler er større enn behovet, vil mengden som tas opp (absorberes) øke samtidig som også mengden som skilles ut i urinen eller avføringen øker. Det kan være skadelig med økt absorpsjon av mineraler, men også den økte mengden som skilles ut via avføringen kan være skadelig. Enkelte mineraler kan binde seg til andre i tarmen, bli uopptakelige og dermed føre til mangel av disse mineralene.

Mineralgrupper

Vi deler mineralene inn i makromineraler og mikromineraler. Makromineralene er de som utgjør størsteparten av det totale mineral- eller askeinnholdet i kroppen: kalsium, fosfor, magnesium, svovel og elektrolyttene natrium, kalium og klor. Mikromineralene finnes i små mengder i kroppen og behovet for tilførsel via fôret er også lågt: jern, sink, kopper, mangan, jod, selen og kobolt.

MineralFunksjon i kroppenMangel/overforsyning
KalsiumSammen med fosfor, viktigste komponent i bein og tenner, essensiell for koagulering av blod, nerve- og muskelfunksjonerMangel: Rakitt, beinskjørhet Overforsyning: Forstyrrelser i beinutvikling, interaksjon med sink (sinkmangel)
FosforKomponent i bein og tenner, viktig for lagring og transport av energi i kroppen (ADP, ATP)Mangel: Samme som kalsium Overforsyning: Samspill med kalsium opptak og metabolisme
MagnesiumKomponent i bein, nødvendig for muskelkontraksjon og nerveimpulser, viktig for energiomsetning og proteinsynteseMangel: Forkalkning av bløtvev, muskelkramper Overforsyning: Lite aktuelt pga opptaksmekanismer, men sløvhet og struvitt (urinstein)
JernInngår i hemoglobin og myoglobin (oksygentransport i blod og muskler), enzymsystemer i celleåndingMangel: Anemi, sløvhet Overforsyning: Lite aktuelt pga opptaksmekanismer, men forgiftning kan forekomme
KopperDannelse av røde blodlegemer, inngår i mange enzymsystemer, pigmentering av hud og hårMangel: Anemi, forstyrrelser i beinutvikling, blass pelsfarge Overforsyning: Enkelte raser – leverforandringer
SinkInngår i enzymsystemer, protein- og karbohydratmetabolisme, viktig for hud- og pelsMangel: Redusert vekst, fertilitet, hudforandringer og blass pelsfarge Overforsyning: Kan redusere opptak av kalsium og kopper
SvovelSyntese av kondroitinsulfat i brusk og insulinMangel: Ikke observert pga tilførsel via methionin og cystein Overforsyning: Ikke kjent
ManganInngår i enzymsystemer, protein- og karbohydratmetabolisme, dannelse av bruskMangel: Redusert vekst, reproduksjonsproblemer Overforsyning: Ikke kjent
JodProduksjon av tyroksin i skjoldbruskkjertelen og dermed regulering av stoffskifteprosesser.

Mangel: Struma Overforsyning: Sjelden, men også en form for struma
SelenInngår i glutation peroxidase – antioksidant i cellemembranerMangel: Skjelettforandringer, hjertesvikt Overforsyning: Oppkast, bevegelsesproblemer, lungeødem
KoboltBestanddel av vitamin B12Mangel: Ikke observert Overforsyning: Ikke kjent
Elektrolytter (natrium, kalium og klor)Syre-base balanse og osmotisk regulering av kroppsvæsker, nerve- og muskelfunksjon og energimetabolisme 

Mineraler, funksjon og symptomer ved mangel eller overforsyning

Fordøyelse og absorbering av næringsstoffer

Hos alle dyr er hensikten med fordøyelsessystemet å bryte ned store komplekse næringsstoffer til enkle små forbindelser som kan tas opp i kroppen, transporteres til de ulike vev og bli brukt av cellene. For eksempel fett i fôret brytes ned til glyserol, fettsyrer og noen mono- og di-glyserider før de kan tas opp over tarmveggen. Komplekse karbohydrater spaltes til enkle sukkerarter som glukose, fruktose og galaktose. Proteiner hydrolyseres til aminosyrer og noen korte peptider.

De ulike delene av fordøyelseskanalen som er viktige i disse prosessene er munnen, spiserøret, magesekken, tynntarmen og stortarmen. Videre er fordøyelsesvæsker fra magesekk, bukspyttkjertel, lever og tynntarm avgjørende for god blanding og fordøyelse av fôret. Hunden har et «enmaget»-fordøyelsessystem som er tilpasset en «omnivor» (alteter) diett med høgt innhold av animalske råvarer

Fordøyelsessystemet hos hund

Munn

Når hunden begynner å spise, vil lukt og tilstedeværelse av mat føre til økt produksjon og utskillelse av spytt. Dette bidrar til bløting av fôret og gjør det lettere å svelge. Mange hunder tygger fôret relativt lite slik at fôret kan være i nok så store biter når det kommer ned i magesekken. Videre inneholder spyttet til hunden så godt som ingen fordøyelsesenzymer i motsetning til mennesker (karbohydratspaltende enzymer)

Spiserøret

I spiserøret skilles det ut enda mer sekreter som gjør passasjen ned til magesekken lettere. Overgangen mellom spiserør og magesekk har en lukkemekanisme som hindrer fôret i å presses tilbake i spiserøret.

Magesekken

Magesekken fungerer som et reservoar for fôret. Her starter den kjemiske fordøyelsen av protein med enzymet pepsin som skilles ut fra magesekkveggen. Videre skilles det ut store mengder med saltsyre – og pH kan komme helt ned til 1 – 2. Til sammenligning er pH i magesekken hos oss mennesker på 2 – 4. Dermed er magesekken hos hund et god «steriliseringskammer» – og så godt som ingen mikroorganismer overlever og passerer over i tynntarmen.
Magesekken er svært fleksibel og med et volum på 0,5 – 8 liter. Dermed kan hunden ete store mengder fôr på kort tid.

Tynntarmen

Kjemisk nedbryting eller fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer skjer primært i tynntarmen. I overgang mellom magesekk og tynntarm skilles det ut natrium bikarbonat som bufrer fôret til en pH på mellom 6 – 7. Videre skilles det ut enzymer fra bukspyttkjertelen og tynntarmsveggen som spalter protein, fett og karbohydrater. Gallesalter fra galleblæra bidrar til emulgering av fett for lettere tilgang for lipaser (fettspaltende enzymer).
Tynntarmen har stor overflate på grunn av tarmtottene (mikrovilli). Det letter opptaket av de enkelte næringsstoffene. Næringsstoffene passerer tynntarmsveggen og inn i blod og lymfe hvoretter de transporteres hovedsakelig til levra for omdanning og videre transport ut til de ulike vev i kroppen.

Stortarmen

I stortarmen er det et svært begrenset opptak av næringsstoffer. Baktarmens oppgave er å regulere vanninnholdet i tarmen – dvs. ta opp vann og noen elektrolytter som for eksempel natrium.
Videre foregår de teten viss fermentering av fiberfraksjoner i baktarmen. Bakteriekulturene som normalt finnes i bakre tarmavsnitt bryter ned fiber og ufordøyde næringsstoffer til flyktige fettsyrer. Diss kan fungere som næringsstoff eller energikilde til selve tarmen og delvis gå over i blodbaner.
Hvis fôret inneholder store mengder med proteiner av dårlig kvalitet, vil disse passere ufordøyd til stortarmen. Bakteriell nedbryting av ufordøyd protein resulterer i høye nivå av skatol, indol og hydrogensulfid. Dette gir kraftig lukt av avføringen. Videre vil mye ufordøyd protein lett føre til diare.
Fermenterbare karbohydrater som for eksempel frukto-oligosakkarider (FOS) fra sikkori eller sukkerbeter vil påvirke mikrofloraen positivt. Etablering av laktobaciller og bifidobakterier vil gi et sunt tarmmiljø og redusere luktproblemer.