FÔRING AV DREKTIGE OG DIENDE TISPER

FÔRING AV DREKTIGE OG DIENDE TISPER

Labb gjør det enklere å fôre tispene riktig i avlsperioden. Avlsperioden regnes fra tiden omkring befruktning til avvenning av valpene. Riktig fôring og ernæring i denne perioden er meget viktig for å oppnå mange, sunne og livskraftige valper. I tillegg vil riktig fôring bidra til sunne og holdbare avlstisper.

2 hovedperioder

I drektighetstiden legges grunnlaget for et sterkt og sunt avkom. Riktig fôring og mosjon er særdeles viktig, men det er ingen grunn til å øke fôringsrasjonen den første tiden. Det som er viktig er at tispen får et riktig sammensatt fôr.

Fôringsmessig kan avlsperioden deles i to hovedperioder:
  1. Drektighetstiden, 58 – 65 dager, som er tiden fra bedekning til valping.
  2. Diegivingsperioden, ca 6-8 uker. Avvenning av valpene skjer som regel gradvis fra 4-6 uker etter valping.
Drektighetsperioden

Tispens energi- og næringsbehov er forholdsvis lavt i denne perioden – tilnærmet vedlikeholdsbehovet. Det er viktig å ikke overfôre tispene ettersom dette kan føre til at den blir overvektigt til valping, som igjen kan føre til problemer. De tre siste ukene før valping er fostertilveksten størst, og ved dette tidspunktet kreves det litt ekstra energi- og næringstilførsel og det anbefales at det fores med et for med høyere energiinnhold, som for eksemple Labb Aktiv.

Rundt valping har tispen som regel dårlig appetitt. Redusert fôrmengde de siste to dagene kan være positivt, da fordøyelseskanalen tømmes for fôr, noe som igjen bidrar til lettere fødsel.

Diegivingsperioden

Imidlertid er det svært viktig at tispen så raskt som mulig etter valping begynner å spise, da energibehovet øker voldsomt på grunn av stor melkeproduksjon. I løpet av det første døgnet etter valping og frem til valpene er avvendt anbefales fôr som for eksempel Labb Aktiv eller Labb Valp.
En tispe med et normalt kull valper (5-8 stk) har et energibehov som er opptil tre ganger behovet i drektighetstiden. Det er derfor viktig at tispen får i seg nok fôr, og at fôret er energirikt og konsentrert med hensyn til viktige næringsstoffer.

Løpetiden

Tisper får vanligvis sin første løpetid når de er mellom 6 og 12 måneder gamle. Den første løpetiden kan være så kort og med så lite blødning at det er vanskelig å oppdage den – eller det kan drøye helt til hunden er bort i mot 2 år gammel. Vanligvis får tispene løpetid regelmessig 2 ganger i året. Løpetiden varer normalt ca 3 uker.


Det beste tidspunktet for parring er normalt ca 9-15 dager etter første blødning.
Som regel er det litt svakt rødfarget utflod, og de ytre kjønnsdelene er hovnet sterkt opp. Ved berøring bak vil tispen som regel legge halen til side og markere at hun er klar.
Mange foretrekker å pare tispen 2 ganger, med en dags mellomrom. På den måten har man mulighet for å treffe minst en riktig dag!

Forberedelser til fødsel:

• Ca 10 dager før forventet fødsel bør tispen ha en ormekur
• Valpekasse bør gjøres klar og settes frem
• Tispen “flytter”over til valpekassen ca to uker før forventet fødsel. Viktig at kassen blir plassert på et rolig og trekkfritt sted
• Ca 3-4 dager før forventet fødsel bør man begynne å sjekke temperaturen. Måles i endetarmen. Normal temperatur er ca 38,5 grader. Etter hvert som temperaturen synker nærmer fødselen seg. Ved temperatur under 37 grader kan man forvente fødsel innen et døgn
• For sikkerhets skyld – finn frem telefonnummer til veterinær

Praktisk tips 1

Ved fødsel spiser normalt tispen opp fosterhinnen og morkaken etter valpen. I enkelte tilfeller kan dette føre til løs avføring og litt fordøyelsesbesvær. Et godt tips er å gi tispen kokt havregrøt, (kokt på vann) de første måltidene etter fødselen

Praktisk tips 2

Det er relativt enkelt å lage sin egen valpekasse. Kassen bør være så lang og bred at tispen kan ligge utstrakt. Veggene må være så høye at valpene ikke kan krabbe over de første ukene. Innvendig bør det monteres lister rundt alle veggene. For en mellomstor hund bør listene være ca ti cm brede, og monteres ca 20 cm opp fra bunnen av kassen. Hensikten med disse listene er å forhindre at tispen uforvarende ligger i hjel valpene som befinner seg i ytterkanten av kassen.

Fôring av nyfødte valper

En nyfødt valp har relativt lav fødselsvekt, små energireserver, dårlig isolasjon mot varmetap og svakt immunforsvar. Det kreves derfor godt stell og miljø i kombinasjon med god fôring for at valpene skal utvikle seg best mulig.

Startfôring

I perioden fram til avvenning dekkes normalt valpenes næringsbehov av morsmelken. Vanligvis tar valpen opp forholdsvis lite næring utover det den får gjennom morsmelken. Likevel er det viktig at den i god tid tilvennes tørrfôr slik at overgangen til å bare spise tørrfôr blir uproblematisk. Ved store kull eller lav melkeproduksjon hos tispen, er det ekstra viktig at valpene får tilgang på valpefôr på et tidlig stadium. Tilskudd i form av en melkerstatning kan også være en god løsning.

Valpene skal ha lett tilgang på rent vann i tillegg til morsmelk. Dette gjelder spesielt i forbindelse med tilvenning til tørrfôr.

Ferskt fôr fra nyåpnet sekk vil være en fordel. Fôrets smakelighet kan tapes over tid ved at smak/aroma forsvinner eller at fôret infiseres av andre lukter fra det rommet det oppbevares. Kjøp derfor ny sekk med valpefôr ved avvenning. Det er viktig at fôret hele tiden er så friskt som mulig. Dersom det oppstår diarè kan tildeling av fôr begrenses noe.

Avvenning

Fra valpen er ca 3 uker gammel kan man starte forsiktig med å gi litt tørrfôr, for eksemple Labb Valp. Det er viktig at tørrfôret blir godt oppbløtt, og deretter knust lett slik at konsistensen blir som en “velling”. Fortsatt vil morsmelken være hovedføden et par uker til.

Valpens vekt og alder ved avvenning vil variere avhengig av rase. Det viktigste for at valpen skal få en uproblematisk avvenning er at den har vent seg til valpefôret og er robust og i god vekst. Valpens vekst og utvikling før avvenning er avhengig av tispens melkeproduksjon, miljø, stell og til dels også valpefôret.

Overgangen fra melk til bare valpefôr er stor ved avvenning. Når valpen har hatt tilgang på valpefôr mens den gikk med tispen, vil den ha vennet seg til lukt, smak og konsistens. Ved en vellykket startfôring vil valpenes fordøyelsesenzymer ha vent seg til valpefôr slik at overgangen til bare valpefôr blir lettere.

Unngå fôrskifte i perioden 1 uke før og til 8 – 10 dager etter avvenning. Etter avsluttet avvenning kan eventuelt fôrskifte gjøres gradvis over 5-10 dager.

Praktiske tips:

Dersom det oppstår diarè bør fôret fordeles på flest mulig fôringer pr. dag heller enn å begrense fôrtildelingen. Fri tilgang på rent og temperert vann og godt miljø forøvrig er vesentlig.

• Start forsiktig med litt tørrfôr når valpene er 3-4 uker gamle (avhengig av tispas melkeproduksjons, størrelse på kullet m.m.)
• Under de første måltidene bør tørrfôret bløtes skikkelig. Knus deretter fôret slik at konsistensen blir som en »velling». Dette gjør det lettere for valpene å spise fôret
• Er det mange valper i kullet kan for eksempel en takrenne »bygges om» til et fôrtrau slik at alle valpene kan spise samtidig
• Matskåler bør rengjøres godt mellom hvert måltid slik at det ikke oppstår bakterievekst som igjen kan føre til diarè

Etter avvenning

Perioden fra avvenning til unghundstadiet går fort. Det vil si at i denne perioden har valpen et vekstpotensiale som er langt større enn potensialet for fôropptak . For å tilfredstille det store næringsbehovet i denne perioden, anbefales en kraftig fôrstyrke fordelt på flere fôringer pr. dag.

Fôring av valper etter avvenning

Valper har et enormt vekstpotensiale, men magesekk er liten og derfor må et valpefôr være konsentrert med hensyn til energi og næringsstoffer for å kompensere for det lave fôropptaket. Et fôr beregnet til voksne utvokste hunder vil gi for dårlig dekning av næringsbehovet til en valp. Resultatet kan bli forstyrrelser i utviklingen av skjelett og beinstruktur, samt muskelsetting. Dette kan i verste fall føre til at hunden som voksen ikke kan prestere optimalt i forhold til det genetiske potensiale den i utgangspunktet har.

En valp har relativt lav fødselsvekt, små energireserver, dårlig isolasjon mot varmetap og svakt immunforsvar. Det kreves derfor godt stell og miljø i kombinasjon med god fôring for at valpene skal utvikle seg best mulig.

Høy tilvekst

Tilvekstperioden varer som regel fram til hunden er 8 -18 måneder avhengig av rase. For veldig storvokste raser kan hunden være i vekst helt fram til 2-årsalderen. Tilvekstens hastighet målt som daglig vektøkning variere også mellom raser. Som regel vil vi se høyest daglig tilvekst ved 3 -5 måneders alder uavhengig av rase. Hos enkelte raser kan tilveksten i den mest intense perioden være på opptil 400 gram pr. dag.

Krav til næringsstoffer

En hund som er inne i sin kraftigste tilvekstperiode, har et svært høyt behov for energi og protein. I tillegg er behovet for mineraler og vitaminer langt høyere enn for en utvokst hund.
Energi er nødvendig for å få »motoren» til å gå. Det vil si at de fysiologiske prosesser som avleiring av muskelprotein og bein / skjelett krever energi for å kunne foregå optimalt. Videre er det nødvendig med god dekning av protein/aminosyrer og mineraler som er byggestoffer i forbindelse med muskel- og beintilvekst. God dekning av nødvendige vitaminer er også avgjørende for at fysiologiske prosesser i forbindelse med vekst skal fungere optimalt.

Protein spesielt viktig i valpe-/unghundperioden

Proteiner er enkelt sagt byggematerialer i kroppen og er nødvendig for å danne celler og vev. Proteiner kan deles i tre kategorier; vegetabilske, animalske og marine. Proteiner av animalsk og marin opprinnelse har best kvalitet og fordøyelighet. Protein består av aminosyrer og noen av disse er livsviktige. Det vil si at hunden ikke kan produsere disse selv, og må tilføres via fôret.

Det er viktig med høy fordøyelighet på proteinet. Dette oppnås ved å bruke proteinråvarer med god kvalitet. Overfôring – dvs. for stor tilførsel av protein eller mye protein av dårlig kvalitet, er negativt. Dette på grunn av at overskuddsnitrogen må skilles ut via urin. Dette er en belastning på nyrer og urinveier. Vider vil store mengder nitrogen i fordøyelsessystemet legge forholda til rette for oppvekst av mikroorganismer. Dette igjen gir større fare for utbrudd av diarè og bløt avføring.
Protein finnes for eksempel i fisk, kjøtt, soya, korn og egg. I Labb Valp er hovedproteinkildene fisk og kylling.

Fett er den viktigste energikilden i oppveksten

Valpen trenger energi for å vokse, leke og løpe. Fett er den viktigste energikilden, og inneholder omtrent dobbelt så mye energi som protein og karbohydrater. Fett sørger for, og fremmer opptaket av fettløselige vitaminer (vit A, D, E og K), gir en sunn og god pels og er en smaksforsterker. I Labb Vekst er kyllingfett hovedfettkilde.

Karbohydrater gir lett og rask opptagbar energi

Karbohydrater består for det meste av stivelse. Dette gir rask opptagbar energi. I tillegg inneholder karbohydratene en del kostfiber som er veldig viktig for å regulere tarmfunksjonen, og påvirke opptaket av næringsstoffer og vann fra tarmen. I Labb Valp brukes mais, hvete og ris som karbohydratkilder.

Praktiske fôringsråd

• Valpen vokser fort og har et høyt næringsbehov, men har svært liten magekapasitet. Del derfor opp dagsrasjonen i minst 3-4 måltider pr dag frem til valpen er ca 6 måneder gammel. Etter 6 måneder kan man gå over til 2 måltider pr dag.


• Alle typer tørrfôr bør bløtes opp før servering. Oppbløtt fôr har bedre smakelighet, og fordøyes bedre av valpen. Tørt fôr suger vann og sveller. En valp som spiser store mengder tørt fôr kan i verste fall få mageproblemer, med oppkast og dårlig fôrutnyttelse som resultat. Fôret bør bløtes i lunket vann min. 20-30 minutter før fôring. De fleste valper foretrekker også lunket fôr.


• Det er viktig å innarbeide gode fôringsrutiner mens valpen er liten. Innfør gjerne et fast signal når det skal gis fôr slik at valpen fokuserer på fôret med en gang. Dette setter i gang utskillelse av fordøyelsessekreter som bidrar til bedre utnyttelse av fôret.


• Hvis valpen ikke har spist opp fôret i løpet av 15-20 minutter bør matskålen fjernes, og det gis ikke nytt fôr før neste ordinære måltid. På den måten unngår man at valpen går og “småspiser” hele dagen og blir matlei.


• Når det gjelder fôrmengder pr måltid bør en bruke skjønn. Ta utgangspunkt i fôringsmengden som er anbefalt i fôringstabellen (står trykket på baksiden av sekken). Hvis matskålen alltid er tom etter hvert måltid kan man øke fôrmengden forsiktig. Omvendt bør man redusere rasjonen hvis det alltid er mye fôr igjen.


• Fôret må være ferskt, og ikke overgått holdbarhetsdatoen. Utløpsdato er alltid stemplet på sekken.


• Oppbevar fôret tørt og kjølig. Sekken bør ikke stå åpen for da kan lukt og smak gå tapt.


• Unngå alt for mange godbiter mellom måltidene, Dette kan føre til en overvektig og matlei valp. Valpen skal være valpetrinn og livlig – ikke feit. Fettceller som dannes i ung alder forsvinner aldri.


• Matrester og evt. våtfôr bør brukes i begrensede mengder. Dette på grunn av at det vil bli ubalanse mellom næringsstoffer i totalrasjonen og at det vil fortynne fôret med hensyn til energiinnhold. Dermed kan det bli vanskelig å få tilført nok energi og næringsstoffer i den kraftige vekstperioden til valpen. Tilførselen av vitaminer og mineraler vil også komme ut av kontroll ved bruk av store mengder matrester. På en annen side kan matrester og våtfôr i små mengder bidra positivt med hensyn til fôropptak i tilfeller der det oppstår matleihet hos valpen.


• Hvis valpen har fått et annet valpefôr enn det du selv øænsekr å bruke må endringen av fôrmerke skje gradvis. Bruk gjerne 14 dager med gradvis overgangfra gammel til ny fôrtype. På denne måten får valpen tid til å venne seg til det nye fôret, og man unngår tilfeller av løs mage. Gradvis fôrskifte gjelder i alle tilfeller der man endrer fôrtype. Også når man går over fra valpefôr til voksent fôr.


• La valpen få nødvendig ro under måltidene

Valpefôr – hvor lenge?

Valpefôret Labb Valp bør brukes så lenge valpen er i vekst – dvs. fram til 6 -12 månders alder avhengig av rase. En tommelfingerregel er at man bør bruke Labb Valp til valpen veier min. 80% av forventet voksen vekt. Labb Valp bør brukes som eneste fôr da næringsinnholdet er spesielt tilpasset valper i vekstperioden. Ved overgang til Labb Voksen bør man bruke to uker med gradvis overgang slik at unghunden får tid til å tilpasse fordøyelses systemet til det nye fôret.

Labb Valp – tilpasset valpe- / unghundperioden

Labb Valp har et høyt innhold av animalsk og marint protein og er tilpasset valper i vekst fram til ca. 1 – 1 1/2 års alder. Et riktig innhold av
protein og energi gir riktig tilveksthastighet og kan dermed forebygge problemer med bein og ledd. En stor andel hydrolysert protein bidrar til
høy fordøyelighet og redusert fare for allergier. Kondroitin fra laks og kylling, samt lett tilgjengelig kalsium fra eggeskall, kan bidra til god
utvikling av ledd og bein. Frukto-oligosakkarider fra vegetabilske fibre hjelper hundens fordøyelse. Fôret inneholder også betaglukaner fra gjær
for hundens generelle helse.


Det høye energi- og næringsinnholdet gjør at Labb Valp også passer bra til tisper under drektighet og i dieperioden.
Labb Valp inneholder smakelig animalsk og marint fett som tilfører valpen livsviktige omega-3 fettsyrer som EPA og DHA. Dette sammen med
et ideelt forhold mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer og et høyt innhold av vitamin E, hjelper valpens ledd, hud, pels og generelle helse.

Tillegg:

Ormekur:
Valpen bør få minst en runde med ormekur mens den er hos oppdretter (frem til ca 8 uker). I tillegg bør den få ormekur ved 3 og 6 måneders alder. Deretter bør ormekur gis regelmessig 1-2 ganger pr år.
Ormekur fås kjøpt på apoteket.
Innvollsormer forekommer i varierende grad, avhengig av levesett, alder og miljø. Overføres gjerne via egg og larver som andre hunder har skilt ut. Innvollsorm kan påvirke hundens immunforsvar og gjør den mer mottakelig for sykdommer. Symptomer kan være avmagring, diarè, hoste, oppkast og matt pels.